Ved oppstarten holdt skolen til i den fløyen vi i dag kjenner som bygg A, der det var seks klasserom og fritidshjem. Fritidshjemmet ble drevet av lærere ved skolen. På grunn av tett boligutbygging i området steg elevtallet raskt, og byggetrinn 2 (bygg B), som blant annet huset gymsal og flere klasserom, ble også tatt i bruk i løpet av det første skoleåret. Her ble det i tillegg til fritidshjem også i en periode drevet personalbarnehage og skolehage.
Rektor Tor Berge med Lysejordets 4 første elever. (Foto: Dag Grundseth/Aftenposten)
Grendeskole på Ullerntoppen
Da Lysejordet skole ble startet i 1978, overtok de også driften av Ullerntoppen grendeskole. Den hadde tidligere tilhørt Huseby skole, men ble nå innlemmet i Lysejordets skolekrets. På Ullerntoppen var det én førsteklasse, én andreklasse og én tredjeklasse som hadde sine klasserom, men de reiste ned til Lysejordet for å bruke bl.a. gymsal og være med på fellesarrangementer. Fra elevene nådde fjerde trinn, hadde de hele skolehverdagen sin nede på Lysejordet. Økningen i elevtallet førte også til videre utvidelser av Lysejordet skole, og en tredje bygning (bygg C) ble reist og tatt i bruk på midten av 1980-tallet.
Skoleåret 1990/1991 var siste året Ullerntoppen ble brukt som grendeskole. Fra høsten 1993 har Montessoriskolen Lyse holdt til i de samme lokalene.
Samarbeid på flere nivåer
Helt fra starten i 1978 har det vært lagt vekt på teamsamarbeid og utviklingsarbeid på Lysejordet skole. Lærerne har hele tiden lagt sine egne timeplaner via samarbeid på teamene, og alt tidlig på 80-tallet var arbeid i spes.ped/ressursteam i gang. Lysejordet har i flere sammenhenger blitt brukt som modell for andre, blant annet ved at medlemmer av ulike team har blitt brukt som foredragsholdere for andre skoler.
Samarbeid på tvers av klasser og trinn har også vært en viktig del av hverdagen på Lysejordet. Det har blant annet vært gjennomført tverrfaglige prosjekter som eventyr-, Prøysen- og vinter-prosjekter, og temadager med fokus på bestemte fag. Flere samarbeidsprosjekter har blitt til tradisjonsrike forestillinger, som 3.trinn sin Lucia-forestilling og 7.trinn sin avslutningsforestilling.
Videre utvidelser
Elevtallet har fortsatt og vokse, og det har vært behov for flere utvidelser. Til seksåringene skulle begynne på skolen i 1997 ble de tre eksisterende byggene sammenbundet med den nye midtblokka (bygg D), med nye kontorer, arbeidsrom, personalrom og møterom. I samme byggetrinn ble også E-bygget med klasserom, datarom skolekjøkken og naturfagsrom, og F-bygget med ny gymsal og kontorer til skolehelsetjenesten, PPT og korpset bygget. C-bygget som var ferdig i 1986 ble revet, og bygget på nytt i to etasjer med 7 klasserom til skolestart i 2009. Skolen fremstår nå som en flott bygning med to gymsaler, flere datarom, bibliotek og andre spesialrom for i overkant av 500 elever på 1.-7.trinn.
Bilde av den nybygde midtblokka (D-bygget) i 1997. Prosjektet ble tegnet av sivilarkitekt mnal Richard Engelbrektson. På bildet kan man også se hvordan C-bygget så ut før riving og nybygging. (Foto: www.engelbrektson.no)
I de senere år har uteområdene også blitt grundig oppgradert, og fremstår nå som flotte og innholdsrike. Vi har to lekeplasser, en stor grusbane, en liten grusbane, liten kunstgressbane, en egen Tarzanjungel med lianer og hinderløype, og et flott amfi!
Skolebygningen og uteområdet slik det fremstår i dag.
Alternativ organisering
Fra oppstarten av hadde Lysejordet to parallellklasser på hvert trinn, der 1-3.trinn hadde én klasse på Ullerntoppen og den andre klassen på Lysejordet. Etter hvert som elevtallet steg, og skolen ble utvidet ved flere anledninger, har skolen fått tre paralleller på hvert klassetrinn.
Som et prosjekt initiert av Utdanningsetaten i Oslo, ble aldersblanding prøvd ut på Lysejordet fra 2004 til 2009. Første og andre trinn ble da blandet, og delt i grupper som fikk navn etter planeter. Etter en prøvetid på fem år valgte man å gå bort fra ordningen, etter grundig evaluering i personalet. Fra høsten 2009 har elevene vært delt inn i klasser med barn fra samme årskull.
Fra 2012-2014 var vi vertskap for en gruppe elever tilhørende Bjørnsletta skole, frem til den skulle åpne i august 2014.
Fellesskap og tradisjoner
I tillegg til prosjekter og samarbeid på tvers av klasser og trinn, har Lysejordet etter hvert utviklet flere tradisjoner som er viktige for fellesskapet.
På 1980-tallet startet tradisjonen med «høstdans», der alle trinnene øvde inn hvert sitt bidrag. Alle bidragene ble til en egen oppvisning ute i skolegården, der barn og foreldre fikk se hva de ulike trinnene hadde øvd inn. De første årene ble «høstdansen» arrangert den siste fredagen før høstferien, men er senere blitt flyttet til våren, og gjennomføres nå som en «sommerdans» like før sommerferien.
Bilde fra Sommerdansen i 2014. (Foto: Lisbeth Bring Solum/Lysejordet skole)
I skolens amfi er det også blitt en tradisjon med en felles julekonsert for alle trinn i starten av desember. Vintermørket, mengder av fakler og et lett snødryss (om vi er heldig) er med på å skape en magisk stemning. Alle trinn bidrar med hver sin sang, i tillegg til fellessanger og innslag av solosang.
Skolens amfi danner også en flott ramme for det tradisjonsrike 17.mai-arrangementet som gjennomføres hvert år. Pyntet med flagg og blomster, innleder festkledde voksne og barn feiringen av nasjonaldagen med en høytidelig stund der rektor hilser, elevrådsstyret taler, og både skolens korps og barnekor bidrar.
